hits

10 funfacts

Hei! Er det ikke det ene, s er det jaggu det andre. Dette her er noe langt mer lystbetont enn det som foregikk i vres, men like fullt s foregr det noe 'bak kulissene', og da er jeg som sagt fryktelig drlig til finne motivasjonen til skrive om noe som helst. Helt tullete, jeg vet. Jeg gleder meg snn til jeg kan skrive om det jeg er midt i n, for jeg er veldig spent og stolt over det her! Enn s lenge tenkte jeg kjre p med en runde funfacts om meg - enjoy.

♥ Jeg er ekstremt dialektforvirra. Etter jeg flytta til Trondheim s har det alts tatt s av, haha.. spesielt de siste par rene. Jeg fr sttt og stadig sprsml om hva som er galt med dialekta mi, om jeg er halvt nordlending osv. NEJ 8-) I det siste har jeg til og med begynt si "kor" og "koffor", og det er helt flaut. Jeg prver vre bevisst p det, men fr jeg aner det s har jeg sagt de ordene. Huff, hahah. Snakker jeg med Malin derimot, s har det en tendens til komme fram en heftig Fredrikstad-dialekt som jeg egentlig aldri har hatt fr. Fascinerende greier. 

♥ Apropos halvt nordlending: min biologiske farfar er fra Hamary/Skutvik i Nordland, og et av de viktigste mlene p bucket-listen min er f reist ut der. Jeg har et intenst behov for ... jeg vet ikke, se hvor etternavnet mitt stammer fra og hvor deler av familien min kommer fra. Spesielt siden familien min er s liten, og p ulike mter har blitt enda mindre det siste ret. 

♥ Jeg har sykt lyst til skrive et innlegg om do's and dont's p Tinder og generelt ved flrting, samt komiske opplevelser jeg har med det. Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal sette det hele opp eller om det er like underholdende i virkeligheten som det framstr i mitt hode. Haha! 

♥ Jeg har gtt fra hete Lotte Amalie Enghaug Andersen til Lotte Amalie Enghaug Stiheim og n bare Lotte Amalie Stiheim. Kjrt barn har (hatt) mange navn, si? 

♥ Jeg har tatt massevis av flyturer helt siden jeg var liten og vrt rundt omkring i verden, derfor er det s tullete at jeg har flyskrekk den dag i dag. Jeg ser for meg at det var litt snn: frst var jeg liten og eide ikke konsekvenstankegang, derfor gikk det alltid strlende reise. Brtt var jeg blitt en bekymra tenring og inns at det rent teoretisk kunne vre skummelt ta fly, og BOOM s var flyskrekken p plass :))) 

♥ Nr vi frst er inne p reising, s kan jeg nevne at jeg har vrt masse rundt i Norge og Sverige, i Danmark, Tyskland, Finland, Island, Tyrkia, Hellas + Kreta, Spania + Gran Canaria + Menorca, Italia, USA (New York, Minnesota og Washington D.C.), Kroatia, Tunisia, Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Madeira, Polen, Bulgaria og Frankrike + Korsika. Med dette i tillegg til at jeg flyr innenlands flere ganger i ret s er det s meningslst at jeg har flyskrekk, lol. 

♥ Jeg har ikke hatt min naturlige hrfarge siden 6.klasse. Det er helt vilt tenke p. Samtidig s har jeg ganske mye av min egen hrfarge n i og med at jeg kan ha masse ettervekst uten at det ser dumt ut med det blonde hret. Denne gangen tenkte jeg g minst fire mneder uten ta etterveksten, det blir gy se hvordan det blir seende ut! 

♥ Jeg har alltid drmt om eie et hus som jeg og partneren min har bygget selv. Det M riktignok ikke vre noe som bygges fra bunnen av, men det skal helst i det minste vre et oppussingsobjekt. Det hres s kjedelig ut kjpe noe som er innflyttingsklart som man ikke kan sette sitt eget stempel p. Samtidig er den aller strste drmmen i det hele tatt eie et hus, s jeg skal ikke akkurat nekte kjpe et hus fordi det er for ferdig 8-) 

♥ Det frste jeg skal spare penger til nr jeg fr fulltidsjobb er HUND. Problemet er bare at det er altfor mange typer jeg har lyst p, s det kan bli en utfordring velge rase/miks. Alts jeg har lyst p westie, puddel -og terriermiks, malteser eller maltesermiks, pitbull, labrador, golden, alle slags bamsete, sm og hvite hunder, svart smhund... ja, lista er lang! Crazy dog lady, that's me. 

♥ Hvis jeg ikke skal bli boende i Trondheim, s kan jeg tenke meg bo nr sagt hvor som helst i Vestfold (men spesielt Sandefjord), flere plasser i Telemark, Elverum og Lillehammer. Kunne ogs bodd en periode p Srlandet, men tror ikke jeg hadde passet til det over tid. Trndelag eller Vestfold er drmmefylkene, da. <3 Er ikke srlig gira p flytte tilbake til stfold, og fler det er mye som skal p plass for at jeg noen gang skal ha lyst til det.

My torturer became my remedy

Jeg har lenge tenkt p skrive litt om hva jeg tenker om kjrlighet n for tiden, men ikke helt funnet riktig vinkling. So I'm just gon' write.

Som jeg regner med at de fleste har ftt med seg, s ble jeg livredd for kjrleiken etter mitt siste forhold. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at bde forholdet og bruddet knocka meg greit i bakken. Det var ikke en sjel der ute som kunne overbevise meg om at kjrlighet var noe satse p flere ganger. Jeg har aldri vrt s aktivt redd for noe over tid som jeg var for den. Tenker jeg for lenge p det, s skremmer vel konseptet meg litt fortsatt. Forskjellen fra da til n er at gleden over se for seg alt som er fantastisk med ha kjreste er langt strre enn frykten for alt som kan g galt.

Dessuten, som jeg s smtt har nevnt p bloggen fr, s har jeg en trygghet i meg selv som jeg ikke har hatt fr... nemlig den at jeg har opplevd alt for mye i kjrlighet som man ikke burde oppleve, slik at jeg rett og slett ikke har et eneste bein i kroppen som orker gjennomg noe av det igjen. Det betyr i praksis at om min store skrekk skulle skje igjen, at jeg havner i et forhold som ikke er bra for meg, s kommer jeg til forskjell fra sist ha styrke til walk the fuck away.  

De siste mnedene har jeg kjent at jeg savner ha en kalle min, for selv om kjrlighet KAN vre noe av det vondeste som finnes, s kan det ogs vre det aller vakreste som finnes. Problemet n er rett og slett at jeg har vrt ute av gamet s lenge at jeg vet jo faen ikke hvordan det greiene her fungerer lenger??? hahaha.. s om noen har pro-tips til hvordan komme seg ut av skallet, interessere noen, bli interessert i noen og egentlig bare guide meg fra A til , s hadde det vrt AWESOME! Hahahahha, fyttihelvete as, dette ble kleint.. snakkas 8)


yaaaaas

Livets helg

Alts. Med tanke p at jeg nesten aldri skriver her inne, at designet ser ut som crap og at jeg har under 200 venner p Facebook s er jeg helt sjokkert over hvor mange som leser hver gang jeg poster noe. Tusen takk til dere! <3 

FYYYY FAEN for en helg jeg har hatt. Festningen-festivalen overgikk virkelig alle forventninger, og var virkelig verdt ofre noen kronasjer og trosse forkjlelsen for. Jeg var forsiktig p fredagen og dro ikke p vors med de andre, dro bare p festivalen et par timer fr Kygo skulle p scenen. Fr han kom p fikk jeg med meg Kjartan Lauritzen og Kamelen, og de var ganske fete.

Bare fordi Kygo og Alan Walker begge er norske DJs fra Bergen s har jeg typ automatisk 'sammenlignet' dem og nsket meg litt at det var Alan Walker som skulle spille i stedet, haha... Men det glemte jeg snn ca to sekunder etter Kygo kom p scenen - herregud for en kvalitet p showet og for en sinnssyk stemning blant publikum!! Feberen og slappheten jeg kjente p fr han satt igang forsvant raskt, for si det snn. Jeg sto mpende igjen etter konsertslutt, for den avslutningen var helt vill. Venninnene mine likeledes, vi sto der og mpte som idioter hele gjengen. 

 

P lrdag var formen litt bedre, s da ble jeg med p et rolig vors hos Biljana og var p festivalomrdet en times tid tidligere enn kvelden fr. Vi fikk med oss halve Gabrielle-konserten (<3<3<3 elsker Gabrielle), Arif & Unge Ferrari, Julie Bergan og til slutt Steve Angello. He-rre-gud, for en kveld. Jeg tror samtlige av oss ble rimelig overrasket og imponerte over nivet Steve Angello holdt. vre p konsert med han er som vre p et heftig house-party, virkelig! Det var helt dryyyt hvor bra det var, haha. I tillegg spilte jo Julie Bergan 'Ignite' som hun har sammen med ALAN WALKER, s da fikk jeg p en mte et lite stykke Walker ogs, hihi. Meeget fornyd med det. 

 

Min sommer

Det er nr jeg har mest p hjertet at det er mest utfordrende oppdatere bloggen. Selv om jeg liker skildre en del av flelseslivet mitt her, s betyr ikke det at jeg nsker skrive konkret hva som skjer/har skjedd i livet mitt. Misforst meg rett - det har skjedd utrolig mye gy og fint dette ret, men siden jeg er litt den her heart on my sleeve-typen s finner jeg det vanskelig oppdatere bloggen nr det foregr s mye "bak kulissene". Men fader heller, n har det gtt en hel sommer uten oppdateringer, s n er det virkelig p tide f gjort noe med det! Haha. 

BmN9sMpgf0w


For fokusere p det positive, s kan jeg jo fortelle litt hva jeg har drevet med i sommer. Jeg har jobba masse og ftt kvalitetstid med familie og venner, frst og fremst. Og ikke minst kosa meg med Viggovofsen<3

Vret hjemme p stlandet var jo helt vilt i sommer, s det ble blant annet noen turer p stranda, chill og sol i hagen til mamma og litt soling p verandaen til tante Pia da jeg var s heldig f lne leiligheten hennes en hel uke. Ah, det var luksus. Jeg jobba veldig mye i sommer og hadde sjelden mer enn n eller to dager fri p rad, men hadde blant annet et tilfelle av fire dager etter hverandre. Passende nok hadde jeg de mens jeg bodde i leiligheten til Pia, s jeg fikk slappet masse av mellom planene mine.

Den ene dagen ble tilbrakt p stranden med min kjre Emilie etterfulgt av en bedre middag p brygga p kvelden, og det var en magisk dag. Dagen etter besto i frst treffe mamma i byen og skravle ved vannet og nyte sola, for deretter ha en skikkelig etterlengtet meg-kveld med ansiktsmaske, leppemaske, avslapning, god mat og film p TVen. P lrdagen var det duket for innflyttingsfest hos verdens beste Malin og Mattis, og p sndagen dro jeg ned p VM-tribunen i Fredrikstad og s VM-finalen i fotball sammen med pappa. Haha, det er ikke en setning jeg hadde trodd jeg noen gang skulle skrive 8) Det var gy, da! 

Jeg hadde ogs et tilfelle av tre fridager etter hverandre siste uka i juli, og da fikk jeg ENDELIG reist til gamle trakter og beskt Marte i Porsgrunn. h, det var s koselig. Savner Telemark og Marte helt sykt allerede. <3 Da fikk jeg ogs kvalitetstid med Helena som jeg gikk p VGS med, og Simen som flytta tilbake fra Trondheim i desember. Det var s hyggelig! 

N har jeg vrt back in business i Trondheim i ca to uker, og i morgen skal jeg p FESTIVAAAAAL. Selvflgelig har jeg klart bli forkjlet/f influensa, s jeg kan ikke ta den s ut som jeg hadde tenkt til i helgen. Men god musikk, gode venner og topp stemning blir det lll! I morgen er det klart for KYGO, og p lrdag skal vi se Gabrielle, Arif & Unge Ferrari og Steve Angello. Fyttikatta som jeg gleder meg, s jeg fr bare helle innp med hostesaft og Paracet, for jeg skal nyte disse to dagene som bare det. Hihi. 

YOU. WILL. PERSEVERE

Nr det skjer vonde ting i livene vre, s fr vi oss en knekk. Vi kan slite med se poenget med noe som helst, og ha det s vondt at det er en kamp bare komme seg gjennom dagene. Sinne, tristhet, en opplevelse av melankoli, depresjon, angst... alt dette er flelser og tilstander som ofte oppstr i kjlvannet av kjipe opplevelser. Noen ganger gr noe s inn p en at en ikke egentlig er sikker p at en har s himla lyst til leve, engang. Folk opplever omsorgssvikt, utroskap, psykisk og fysisk mishandling, uventede ddsfall, seksuelle overgrep og det som verre er. S hvordan overlever vi? Hva gjr at en del av oss ikke legger oss ned for d, men faktisk reiser oss og finner livsglede p nytt og p nytt? 

Dessverre finnes det ingen fasitsvar p dette. Samtidig kan jeg si ut fra egen erfaring at det finnes enkelte elementer som hjelper veldig. Det viktigste av alt er helt penbart tid. Gjennom holde ut gjennom tid, s blir ting stort sett alltid bedre etterhvert. MEN tid hjelper selvsagt ikke en dritt om en ikke bruker den tiden til noe. Jeg leter alltid etter det positive ved det som har skjedd, og tro meg - jeg har uten unntak alltid funnet opptil flere positive ting. Det gjr ikke at situasjonen plutselig blir helt topp, men det gjr det enklere leve med.<3

Et annet viktig element er virkelig g inn for jobbe med tankene sine. Tankene styrer flelsene, ergo ligger det stor verdi i ha sunne tanker. Tenk p om det finnes andre mter se situasjonen p, gr det for eksempel an gjre tristheten om til sinne? Isfall er det et steg i riktig retning. I det yeblikket en gr over fra tristhet til sinne s har en blitt mer bevisst p hva en fortjener, og det er alts S befriende. Vi bruker ikke masse energi p vre sint p noen hvis ikke vi synes at vi hadde fortjent bedre enn den behandlingen vi fikk.

Et tredje element er rett og slett finne mening i det som har skjedd gjennom tenke p alt en lrer av ha vrt gjennom denne opplevelsen. Det er virkelig gjennom prvelser at en vokser som menneske, helt serist. Jo flere opplevelser jeg har med bli drlig behandlet, jo mer lrer jeg om selvrespekt, hva jeg skal se etter en annen gang og akkurat hvor lite jeg er villig til finne meg i. Dess flere mennesker som forsvinner ut av livet mitt, dess mer lrer jeg om hvor sterk jeg er p egenhnd og hvor viktig det er vre min egen beste venn og strste forkjemper. 

Det siste elementet er ikke leke tffing nr du fler deg alt annet enn tff. Snakk med dem som bryr seg om deg, tillat deg selv grte deg tom, sk profesjonell hjelp hvis du fler behov for det. Det verste du kan gjre er prve tvinge alt til holde seg inne, det fungerer stort sett ganske drlig.<3 

Focus on your assets, not your flaws

I kveld har jeg irritert meg noe grusomt over valkene jeg fremdeles har p ryggen - selvflgelig fordi jeg prvde p meg bikini og begynte analysere hvordan folk kommer til oppfatte de valkene nr de ser dem p stranda. De irriterer meg mer enn noen gang fr, fordi jeg str p s hardt og synes det er kjipt at de ikke bare kan grave seg ned en plass og bli der som et resultat av det. Jeg gikk faktisk inn til ei av mine gode roomies og klaget p det, og jeg forventet bare "ja, ser den, det er kjipt alts"... for jeg ville bare klage og f sympati over valkene som ikke forsvinner uansett hvor hardt jeg trener. Alts, for det frste - det finnes da faen meg verre ting her i verden enn ha litt valker p ryggen? Og for det andre s snudde hun hele mitt fokus, gjennom ppeke at "det er ikke alle som kan skryte av at de har timeglassfigur uansett hva". NEI, det er ikke alle som kan det, s kan jeg ikke heller tenke p det? Hvorfor tenke p alt man ikke er fornyd med framfor alt man faktisk er fornyd med? Og sist, men ikke minst - det mest sexy av alt er selvtillit, ikke en valkefri rygg. Hahah, men dere skjnner, sant?? S det beste tipset jeg kan gi folk uansett om dere er p stranda, p soverommet eller p kaf med venner: focus on your assets, not your flaws. Med det flger en selvtillit som gjr deg s mye mer tiltrekkende i andres yne, og som kan lede andre til bli langt mer opptatt av dine assets enn dine flaws. Oh yeah. 

Jeg har egentlig mye, mye mer skrive om, men synes igrunnen dette passet bra som et helt eget tema for et innlegg, s vi snakkes senere. <3 

 

Vekt som sunnhetsindikator

God kveld i stugu! 

hh, jeg fler meg endelig skikkelig back in the game igjen. Aktivitetsnivet de siste dagene har virkelig vrt on FLEEK! Det var ganske bra i forrige uke og uken fr der ogs, men denne uken har jeg virkelig lagt sjela i det. P mandag gikk jeg til treningen hos fysio, og det er virkelig det beste i verden kunne bevege seg utendrs. Jeg liker best gjre styrke p treningssenteret (bare fordi en har litt flere valgmuligheter), men det g ute slr s sykt mlla ned i stvlene.  I gr var jeg ute p en totimers gtur/oppdagelsesferd etterfulgt av seks styrkevelser hjemme, og i dag har jeg vrt p Rotvoll, Lade, Strindheim, Valentinlyst og Charlottenlund og kun tatt n buss. Jeg ELSKER serist vre ute, spesielt alene. Det er helt RTT. Jeg blir s stolt av kroppen min nr den er s samarbeidsvillig at den gidder g s mye, i tillegg til at jeg trente styrke hos fysio midt inni der. Jeg er spesielt stolt av beina. At de orker ta alle de stegene, og bre meg hele veien. Kneet mitt er kanskje ikke helt godt, men det gjr definitivt sitt beste og et av hovedmlene med g til fysioterapeut er nettopp at kneet skal bli sterkere og sterkere.  

Over til noe litt annet. Det gjr meg trist at vekt skal ses p som s avgjrende for hvor sunt et menneske lever. Det er kanskje den drligste indikatoren noensinne. JA, man skjnner helt penbart at noe har gtt galt p veien nr et menneske blir overvektig. Ingen bestrider det, og at de da sannsynligvis har ftt i seg mye som man helst ikke skal ha s mye av. Men tingen er jo den at jeg er faktisk et SUNT menneske n, jeg lever myyye sunnere enn s mange mennesker jeg kjenner som er mye slankere enn meg. Og er det ikke det vi alle synes er viktigst, at man lever sunt? Jeg fr jo ikke akkurat tryllet bort overvekten som har kommet over mange r, men det betyr ikke at jeg ikke er sunn N. Jeg er sterk, utholdenheten er bedre enn noensinne og jeg fr i meg protein- og vitaminrik mat som er fett- og sukkerfattig hver eneste dag. Dessuten gr jeg med kraftig kaloriunderskudd stort sett hver dag, forbrenningen er hyere enn den noen gang har vrt og masse av fettet mitt er blitt erstattet med muskler. Hva faen mer kan en gjre, liksom? Haha. Jeg er dritstolt av hvordan jeg lever for tiden, og det finnes det ikke en eneste person der ute som kan ta fra meg. I feel good.

Jeg har uten tvil opplevd mye motgang og faenskap i mitt liv som har gjort at mat/stsaker har blitt min flukt fra virkeligheten, det er ikke noen hemmelighet at det har vrt veldig psykisk og mentalt betinget i mitt tilfelle. Har jeg hatt det psykisk vondt s har mentaliteten vrt at "ja, men du finner i det minste en midlertidig trst i 'kose deg' litt". Den mentaliteten m jeg kjempe mot resten av livet, men n ting er sikkert: den kommer allldri til f overtaket igjen. Enn om jeg skulle falle for det en dag eller to, s vil den aldri vinne over meg p nytt. 

Ps: selvflgelig gjr all denne innsatsen ogs at jeg gr ned i vekt, og jeg mener overhodet ikke at det er negativt ville ned i vekt. Det er kjempebra, for uansett hva s blir det jo enklere p alle mter om kroppen fr litt mindre bre p. S ikke misforst meg - det er knallbra med vektnedgang. Poenget er at det er trist at mange ikke vet at det gr an vre den sunneste jvelen der ute selv om en er aldri s overvektig. 

 

keep going, keep going

Hei! I lpet av uken som har gtt siden forrige oppdatering har jeg ftt bde triste og gode nyheter, flt meg knallbra og helt elendig og hatt det bde fint og ikke s fint. Den gode nyheten er at jeg fr jobbe p Hank i sommer ogs, noe som gjr meg glad. Cuz, you know... I need the money, hahah. Dessuten liker jeg godt jobbe der og synes det er kjekt ha noe holde p med i sommer. P finvrsdager er det ogs optimalt ta seg en treningstur rundt omkring p ya etter jobb, which is nice. I tillegg fikk jeg beskjed om at oppgaven jeg skrev om sist gang ble godkjent, wihuu! 

Andre ting som har produsert good vibes den siste ukes tid er hovedsakelig... 1) masse fint vr, og 2) verdens fineste fredag med UTETRENING P STRANDA etterfulgt av tidenes bursdagsfest hos Anders! Det var helt magisk g tur ned p Rotvollstranda og trene der, rett ved havet i stekende sol. Det skulle nesten ikke vre lov, haha.<3 P kvelden var det alts duket for kalas hos Anders, og som jeg koste meg! Det er en kveld jeg virkelig aldri kommer til glemme, S gy hadde vi det. Ja takk til flere kvelder som det! Ellers var det ogs sykt digg g fra meg (jeg bor p vre Charlottenlund) og ned til Solsiden for s ta 20 min p mlla og en times tid med styrketrening i gr. En fler seg automatisk litt ekstra sporty nr en gr ca 50 min til trening fr en setter igang 8-). 

dav

Hva resten av den uka her bringer vet jeg ikke s mye om, annet enn psykolog, trening og kino med Maria i morgen. Vi skal se "A Quiet Place", og jeg skjnner ikke at jeg tr, haha.. det verste er at det var mitt forslag!! Jeg ser serist aldri grsserfilmer, s det kan bli interessant - spesielt med den altfor gode lydkvaliteten som finnes i kinosalene n til dags. Haha, huff... hvordan skal dette g. Ellers har jeg et par halvveis planer i helgen, i tillegg til trening s klart. Time will show! Sneiks. 

LIVSTEGN

Hallaieeen, som de sier i Bergen. Siden sist har det skjedd litt av hvert... Det har vrt pskeferie, eksamensoppgave som ingen ende ville ta, sykdom og mange runder med meg selv angende treningen og hvordan jeg kunne lre meg bli fornyd med trene litt mindre enn jeg har gjort. Sistnevnte har vrt utfordrende, men jeg tror jeg har kommet fram til noen lsninger som gjr at jeg fr trent en hel del uten presse meg selv for langt. Jeg fikk nemlig to gode tips fra forvrig en idrettsfysiolog og psykologen min: 1) gjerne tren 5 dager i uka, men kutt ned p totalmengden ved ha en dag hvor du kun trener p mlla og en dag hvor du kun trener styrke, og 2) sett deg et minimum og et maksimum for hvor lenge du m vre p mlla for vre fornyd, men uten ta helt av. S lenge du er innenfor disse rammene s kan du fle deg trygg p at treningskten blir bra! Kjempegode tips som jeg faktisk har skrevet en ukesplan p, s n gleder jeg meg til komme skikkelig igang igjen.

Psken var forsvidt balansert hva gjelder forholdet mellom kos og aktivitet, men siden jeg var hjemme i Fredrikstad s ble det jo ingen turer p treningssenteret og dermed ikke noe styrketrening. Jeg kom tilbake mandag i forrige uke og hadde sett s fram til komme inn i treningsrutinene igjen... men s var det et par ting som gikk galt, og det var for det frste at jeg fant ut at en stor oppgave skulle leveres torsdag SAMME uken og ikke mandag DENNE uken som jeg hadde trodd. Wopsiii! Hahaha.. s hele onsdagen og frste del av torsdag gikk til intens oppgaveskriving. Samme dag som jeg leverte s fikk jeg vite at oppgaven trengte noen justeringer, og at jeg mtte gjre de p 24 t og levere p nytt. S da forsvant jaggu resten av torsdagen ogs, og halve fredagen! Den andre tingen som gikk galt er at jeg vknet opp syk p fredagen og har vrt syk hele helgen.

Jeg kan derfor ikke akkurat pst at det har blitt s mye aktivitet p meg denne uken, spesielt ikke i helgen. Herlighet, jeg har enten sittet eller ligget rett ut stort sett hele helgen. Helt krise, ryggen min er helt dd. Derfor er det bra at jeg har startet hos fysioterapeut og skal f hjelp til minke plagene bde i ryggen, nakken og det dumme hyrekneet mitt. Det blir niiice! Jeg har heldigvis ogs klart tvinge meg selv til trene bde i gr og i dag selv om formen ikke er helt p topp enda, s jeg er p vei inn i rutinene igjen. Yaay! Haha, dette ble et langt innlegg, men jeg ville bare informere om sta snn den er n <3 

cof

Psken var forresten kjempefin! Fylt opp med masse kvalitetstid med familien, vofser og venner. Hydepunktene var nok dagstur til Strmstad (bildet over), lang gtur i marka med Emilie, at jeg fikk vrt s masse med Malin, og en bytur etterfulgt av kino sammen med mamma.<3 

Nr kroppen blir lei

Haha, passende nok s handlet forrige innlegg om all mulig statistikk for aktiviteten min den dagen, og viste hvor opphengt jeg er i det. Dette sier jeg fordi dagens innlegg skal handle om trene for mye. Det viser seg at det er ikke s mye som skal til fr man fr symptomer p ha kjrt kroppen litt for hardt. Det er kunnskap jeg skulle nske jeg hadde fr jeg satte igang med mitt intense treningsregime, for det er nettopp det jeg har gjort i det siste. For ei uke siden ble det ny rekord p mlla - 100 min. Jeg tenkte at DET mtte jo vre stas. Vet dere hva jeg flte? Overhodet ingenting. Det ble mer et tilfelle av "hva i all verden skal jeg med 100 min p mlla? Er det virkelig ndvendig?" Og svaret er selvsagt nei. Jeg ble kvalm og svimmel, og kjente ikke telefonen i hnden min. Jeg rigget meg likevel til p nedtrekken og pushet p. Jeg hadde det mildt sagt ubehagelig, men etter nedtrekken tok jeg ogs turen bort til Low Row. Etter den mtte jeg rett og slett bare kaste inn hndkleet og dra hjem, for jeg var s svimmel at jeg fryktet jeg skulle svime av. Da inns jeg endelig at kanskje jeg har vrt litt overivrig, hehe. Det at jeg har vrt kvalm i opptil flere timer etter hver trening i 2-3 uker, og at jeg har vrt 'tung' i lungene og skikkelig sliten har ikke ftt varsellampene til blinke, da 8).  

 

 

Jeg sliter skikkelig med nedjustere og endre fokus for treningen. Det hres kanskje ut som tidenes luksusproblem, men det er det virkelig ikke. Jeg er stresset hele tiden og det er faktisk ganske tft venne seg til at litt mindre innsats er godt nok. Jeg var og tok touch-up p "just ride"-tatoveringen min i gr, og fikk beskjed om at det ikke var den beste ideen dra s mye p treningssenteret fr sret har begynt gro. Selvflgelig er det mer rasjonelt holde seg unna senteret i noen dager og slippe risikere f bakterier i sret, enn risikere bakterier men f dratt p trening. Problemet er bare at det sitter s langt inne at jeg har vrt kjempestressa det siste dgnet, faktisk har jeg blitt skjelven av tenke p det. Ja, jeg kan trene hjemme, g tur osv. Men det fles serist helt umulig skulle tenke at det er nok. Heldigvis fikk jeg verdens beste forslag av ei venninne i dag - kjp selvklebende bandasje p apoteket og dekk til tatoveringen! S n slipper jeg alts st over treningssenteret, yaay! Haha, dere vet faktisk ikke hvor mye stress det lettet for min del. S jeg har vrt p trening i dag, og skal i morgen ogs. Men det er jo helt tullete bli s stresset over det, da. Derfor jobber jeg veldig med endre fokus framover, og tenke at jeg kan trene knallhardt 2-3 ganger i uken, mens jeg trener litt roligere 2-3 av dagene. Trenger ikke slite meg fullstendig ut hver.eneste.gang, haha! Jeg har blitt aaaaltfor resultatorientert, og vil helst ha resultater i gr.

 

 

Dette ble mye tekst, men jeg hadde bare lyst til oppdatere dere p hvor jeg str hen mtp treningen n og kanskje f andre til tenke litt p det her med kjre kroppen litt for hardt i tilfelle de selv er p vei til gjre det. For mye trening kan faktisk ha en haug med negative effekter, som at man fr mindre overskudd, reduserte resultater og blir lettere syk. And that shit aint cool! 

 

FITBIT ER LIVET

FitBit er serist min nr 1 motivator bde p trening og ved generell hverdagsaktivitet. Det er ingenting som fr meg til presse meg selv s mye som den. Det er helt vilt DIGG se tallene g opp p den gjennom dagen! I dag er det antall aktive minutter som gjr meg mest fornyd, for jeg har nemlig 265 aktive minutter i dag. Det er 4 t og 25 min, det! Hoho, det er gy. 2 t og 15 min av de var treningssenteret, de resterende 2 t og 10 min har jeg oppndd i heimen. Det vil si at jeg har brukt over to timer av kvelden p jogge og danse. Skjnner dere hvor mye energi jeg har for tiden, eller??? Hahaha. Jeg har forresten som ml g mer enn 110.000 skritt denne uken, enkelt og greit fordi jeg oppdaget at jeg i forrige uke toppet statistikken med 103.000 og selvflgelig er ndt til overg det denne uken. Jeg er ogs ganske fornyd med dagens kcal-forbrenning som er p 5305. Ellers har jeg gtt ca 13 km i dag og ca 18.200 skritt. I like! 

Sant det er motiverende kunne lese snn her statistikk, ja? LP OG KJP FITBIT, sier jeg bare! Helt fantastisk motivasjon til kjre p litt ekstra! Jeg har btw FitBit Charge 2, og den er s bra. 

 


foto: google

Treig sndag

Haha, jeg hadde glemt hvor ubrukelig man kan bli dagen etter man har vrt ute p livet. Det ble med andre ord ingen tur p treningssenteret for meg i dag, men etter ha vrt fjern i 7-8 timer s har jeg endelig ftt unnagjort en treningskt i heimen i stedet! Det ble en blanding av jogging, aerobics og dans. Dessuten startet jeg dette dgnet med ganske mye dansing, s it's all good, haha.

Denne helgen har forresten vrt kjempefin! Fredagen startet med dataving etterfulgt av en treningskt hvor jeg slo min personlige rekord p mlla. Den gamle rekorden var 90 min, den nye er 95!! Det er jeg superfornyd med. P kvelden var gjengen samlet hos Biljana for chill og spill i forbindelse med at Simen har vrt p besk fra Porsgrunn i helgen.

I gr startet jeg dagen p trening sammen med June, og det var enda en knallkt. Da klarte jeg nemlig 50 kg p Total Abdominal (mage) til tross for at jeg skrev i forrige innlegg at jeg bare klarer 45 kg p apparatet p Dragvoll fordi det er annerledes enn det p Portalen. I tillegg kte jeg fra 35 kg til 40 kg p nedtrekk, yay! Iz fun. Kvelden ble en skikkelig helaften. Da var det nemlig frst duket for koldtbord hos Anders, s utviklet det seg til vors og s ble det en tur ut. Vi var p TAG, og det var s gy! Takk til Maria som var min dansepartner, hihi.<3

cof


Haha, jeg s ikke riktig klok ut i blikket p dette bildet.. men ser dere den bittelille definisjonen i armen der? HEHEH, okei, den er basically ikke-eksisterende da, men det er LITT. And I'll take it 8-) 

Min treningsuke

Denne uken er jeg litt usikker p om det blir treningsfri p torsdag eller sndag. Uansett s tenkte jeg at det kan vre gy faktisk fortelle dere litt om hvordan jeg trener for tiden! Jeg tar utgangspunkt i at jeg trener i morgen, s fr jeg heller flytte planen til sndag om det skulle bli snn. Dette er uansett mest for gi dere et bilde p hva jeg driver med for tiden! 

Tirsdag, p Dragvoll:

  • Intervaller p mlla, 85 min
  • Nedtrekk med fokus p triceps 10x3, 35 kg 
  • Low row (vre rygg, skuldre) 10x3, 35 kg 
  • Adductor (innerside lr) 15x3, 70 kg 
  • Abductor (rumpe) 15x3, 80 kg 
  • Diverse uttying
     

Onsdag, p Portalen:

  • Intervaller p mlla, 70 min
  • Nedtrekk med fokus p biceps 10x3, 35 kg 
  • Brystpress 10x3, 25 kg 
  • Adductor (innerside lr) 15x3, 70 kg 
  • Abductor (rumpe) 15x3, 70 kg (skulle gjerne hatt 80 kg, men de har ikke det p Portalen)
  • Total abdominal (mage) 12x3, 50 kg
  • Sykkelcrunches (mage),15 sek ganger 3 
  • Mason Twists (mage) med 6 kg kettlebell, 10x3
  • Superman med motsatt arm og ben 10 p hver side ganger 2 
  • Diverse uttying 
     

Torsdag, p Dragvoll:

  • Intervaller p mlla, 40 min 
  • 20-30 min p ellipsemaskin (denne oppdelingen for variere oppvarmingen og ikke bare bruke mlla, for knrnes skyld)
  • Nedtrekk med fokus p biceps 10x3, 35 kg
  • Low row (vre rygg, skuldre) 10x3, 35 kg
  • Legpress 10x3, 125 kg
  • Total abdominal (mage) 12x3, 45 kg. Dette apparatet fungerer litt annerledes p Dragvoll enn Portalen, s her klarer jeg faktisk 5 kg mindre, haha
  • Abductor (rumpe) 15x3, 80 kg 
  • Push-ups mot vegg 10x3 
  • Mason Twists (mage) med 8 kg kettlebell, 10x3
  • Diverse uttying
     

Fredag, p Dragvoll:

  • Intervaller p mlla, alt mellom 60-90 min avhengig av dagsform
  • Low row (vre rygg, skuldre) 10x3, 40 kg
  • Adductor (innerside lr) 15x3, 70 kg 
  • Abductor (rumpe) 15x3, 80 kg
  • Uthev til siden med hantler 10x3, 8 kg
  • Superman med motsatt arm og ben 10 p hver side ganger 2 
  • Sykkelcrunches (mage),15 sek ganger 3 
  • Mason Twists (mage) med 8 kg kettlebell, 10x3
  • Diverse uttying
     

Lrdag, p Portalen:

  • Ellipsemaskin i minst 30 min
  • Nedtrekk med fokus p triceps 10x3, 35 kg
  • Brystpress 10x3, 25 kg
  • Total abdominal (mage) 12x3, 50 kg
  • Uthev til siden med hantler 10x3, 8 kg
  • Sykkelcrunches (mage),15 sek ganger 3 
  • Mason Twists (mage) med 8 kg kettlebell, 10x3
  • Himmelstrekker 10x3
  • Diverse uttying 

25.02.2018

Hadde noen fortalt meg p denne tiden i fjor at livet mitt skulle se snn her ut p samme tid i r, s hadde jeg hatt vanskelig for se det for meg. Jeg hadde kanskje ikke nektet tro det, fordi jeg innerst i sjela er evig optimist, men det hadde jaggu ikke vrt lett tro det heller. Som de fleste av dere vet s var livet mitt i januar og februar i fjor mildt sagt komplisert. Selv om jeg ikke har det p samme mte n, s kjenner jeg det knyter seg i magen av tenke p den tiden. Alt var vondt, og alt var feil. Som et resultat av samlivsbrudd p tampen av ret fr og hjertesorgen som medfulgte, gikk jeg ned 12 kg i lpet av noen f uker. Det var rett og slett fordi jeg hele tiden hadde det s vondt at jeg mtte kjempe beinhardt hvert eneste minutt for orke. Orke leve, orke gjre det som mtte gjres, vre et menneske, tvinge fram et smil, framst rolig nr jeg hadde intens panikk p innsiden. Det forbrenner noen gode kalorier da, for si det snn. Det hjalp selvsagt heller ikke at jeg slet med spise. 

Midt oppi alt det vonde og jvlige, kunne jeg alts i det minste trste meg med at jeg hadde gtt ned i vekt. Det var jo litt stas... Jeg tenkte at s fort jeg fikk overskudd til bry meg om meg selv og ta noen turer p treningssenteret, s kom jeg til holde p den vektnedgangen og kanskje ogs miste enda mer vekt. Problemet var at overskuddet til bry meg om meg selv kom aldri helt selv om matlysten vendte tilbake, jeg ble aldri 'fit for fight'. Hva skjer da? Man legger selvsagt p seg alt sammen igjen. Og jeg som hele livet har vrt en emosjonell spiser vendte, ikke overraskende, til mat og godteri for finne trst. Hodet hadde det jvlig, kroppen hadde det jvlig, hele meg hadde det jvlig. 

S - hva er det som er s annerledes i dag? Hodet har det fint, kroppen har det fint, hele meg har det igrunnen ganske fint. For frste gang p mange r setter jeg MEG frst, og har endelig forsttt at er det noe(n) som er verdt kjempe for, s er det faktisk meg selv. I dag kjemper jeg ikke beinhardt for orke, jeg kjemper beinhardt for vre den beste versjonen av meg selv. Den samme personen som nesten ikke orket leve i fjor vinter trener n 4-5 ganger i uken, tar sunne valg i matveien hver eneste dag og setter seg stadig nye ml. I fjor viste jeg meg selv at jeg er i stand til overleve hva som helst, i r viser jeg meg selv at jeg er i stand til  mestre hva som helst. Jeg har ogs, etter mange r med "slite med vekta", omsider skjnt at vektnedgang i seg selv kan I.K.K.E vre hovedmlet. Hovedmlet er leve et sunt liv der jeg har god samvittighet overfor bde sinn og kropp, s fr hva enn som oppstr av vektnedgang bare vre en fin bonus. Hvis du VET 100 % at du gjr alt du kan for ha en sunn livsstil og ta vare p deg selv, s er det ikke noe poeng i la tallet p vekta definere hvem du er eller hvordan du br fle deg. 

Andre ting jeg har gjort/gjr for kicke ass i r, er at jeg endelig har tatt meg selv i nakkeskinnet og kasta meg selv inn p tannlegens kontor til tross for mangerig tannlegeskrekk, og at jeg fr hjelp til rske tak i alt crap fra 2014-2017 gjennom g til psykolog en gang i uken. Har ikke jeg sendt et signal til verden om at jeg vet bedre enn noensinne hva jeg fortjener og hvor mye jeg er verdt n i 2018 s vet ikke jeg, haha! 

you can hit, but never break me

Er det ikke helt utrolig hvor mye andre mennesker er i stand til delegge for oss? Uavhengig av om det gjres med eller uten intensjon, s har menneskene i livet vrt en helt enorm makt og mulighet til delegge s.sykt.mye. Og den brutale sannhet er at inntil man vkner opp og forstr hvilke mennesker som er giftige og ikke, s vil historien med stor sannsynlighet gjenta seg. Du fr ikke sunne relasjoner fr du skjnner hvordan en sunn relasjon skal og ikke skal vre. Dette gjelder alle slags relasjoner, men kanskje spesielt den til venner og kjrester. I et kjresteforhold kan man kanskje innse etter hvert at "oi, dette her er ikke bra" eller "jeg fortjener ikke bli behandla snn her", men da er det ofte for seint. Du sitter allerede i saksa og klarer ikke g ut av forholdet. 

The silver lining er at s lenge du er pen for det, s lrer du helt ufattelig mye av et slikt forhold. Jeg har endelig p alvor forsttt at jeg fortjener all kjrlighet, omsorg og forstelse i verden, og det har gitt meg hyere standarder. Det har gitt meg innsikt nok til vite hva jeg vil og ikke vil finne meg i, og generelt hva som fungerer og ikke fungerer for meg. 

Jeg var en gang forberedt p st p hodet og rva og kjempe resten av livet for noe som ikke fungerte, fordi jeg ikke visste at man ikke kan tillate seg leve hele livet p den mten og fordi flelsene kom i veien. I dag grsser jeg av tanken p det, og vet at jeg rett og slett ikke orker finne meg i s mange dysfunksjonelle ting en gang til. Jeg ble helt utslitt av leve slik, og har mttet gjennom noen tffe runder med meg selv i etterkant hvor det virkelig har sltt meg hvor dritt jeg lot meg selv ha det. Derfor har jeg (endelig) opparbeidet meg en nulltoleranse for finne meg i ting som ikke er sunt finne seg i i framtiden. 

Jeg vet s mye bedre hvem jeg er, hva jeg fortjener og hva som er verdt investere emosjonelt i. Jeg skal aldri mer unnskylde for vre den jeg er og vite hva jeg vil ha. Sorry not sorry. 

 

Etterpklokskap

jeg kunne jo bare prve litt hardere. vre litt ekstra snill. kreve mindre. klage mindre. nske mindre. finne meg i litt mer. forst litt mer. overse at hjertet bristet mer og mer. miste litt mer av meg selv. 

dette kan ikke vre selve livet. men det m jo bli bedre en gang.. og hvis jeg bare utsletter meg selv litt til n, str p litt til n for redde oss begge, s m jeg klare dra dette lasset. jeg er alene selv om du er der. jeg kjemper alene. - er du egentlig i det hele tatt der? 

jeg snakker til en vegg. helt til jeg ikke gjr det, og ord fles som vold. ord som slr meg rett i bakken. hjertet svir. fuckkk. jeg fortjener faen ikke dette her. men jeg klarer ikke gi opp heller. s jeg m bare prve litt hardere, miste litt mer av meg selv og st p litt til for redde oss begge. s blir det bra. da vil han se meg, kjempe for meg og elske meg. da blir jeg lykkelig. sant?

 

 

god jul til meg

BOOM! S var jeg ferdig p skolen for i r. I dag leverte jeg inn rets siste eksamen, og det er en helt utrolig flelse. Med tanke p alt som har skjedd i r, s gjr det godt  ha fullfrt alt som har med skole gjre denne hsten. I kveld skal det feires med besk av tre venninner, The Voice og Senkveld, og i morgen skal jeg p fest hos en kompis. Iiih, dette blir en fin helg! Gleder meg forresten til lese noe annet enn pensum, tidsskrifter, faglige artikler og statistikk n, haha... Jeg kjpte nemlig flere bker tidligere i r som jeg ikke har rukket lese enda, s neste prosjekt blir f lest en av dem :-) N er det ikke lenge til jeg fr besk, s n skal jeg g gjre meg klar. TTYL

 

Mitt 2017

2017 - hva i alle dager skjedde? Dette ret har uten tvil vrt mitt livs mest utfordrende r hittil. Det har vrt som om en haug med bomber har blitt strategisk plassert i livet mitt, og at de har gtt av p ulike tidspunkter gjennom hele ret. Jeg gleder meg til det har gtt noen r og jeg ser tilbake p 2017 som noe i det fjerne. Helt rlig talt tror jeg ikke det vil ta lange tiden fr det skjer, for det er nettopp det dette ret har vrt - helt fjernt. 

Samtidig har jeg opplevd mye fint i r, og mye av det som har skjedd har frt til endringer som jeg tror jeg kommer til vre takknemlig for resten av livet. Det er langt mindre gift i livet mitt n, jeg henger med p skolen, jeg har vrt mye mer hjemme i Fredrikstad med familien enn jeg har vrt p flere r og jeg begynner endelig f tilbake oversikten over alt som gjr livet s fantastisk fint. 2017 har kanskje slengt en del utfordringer i fleisen p meg som jeg gjerne skulle vrt foruten, men det har ogs vrt et lringens, endringens og utviklingens r. Dette har vrt mitt 2017, kort(ish) oppsummert:

  • 1.januar: intens angst, frste natt p nye hybelen p Ila. Forstr ikke helt hvordan jeg skal overleve, hvordan jeg skal takle smerten.
  • 20.januar: innflyttingsfest. Gode venner, vonde flelser p innsiden.
  • februar: hvordan skal jeg overleve? jeg fungerer ikke lenger. alt er vondt, jeg skjnner ikke hverken bak eller fram. Jeg bestemte meg for reise en tur hjem i slutten av mneden, det var det eneste jeg kunne komme p som kunne gi mening.
  • starten av mars: jeg innser at jeg ikke fr til henge med i skolelpet akkurat n. avlyser alle eksamener og prver puste.
  • 11.-12.mars: angsten er konstant, men jeg tvinger meg selv til bli med gjengen p hyttetur. Det var et dgn der jeg delvis flte meg som et menneske for frste gang p en god stund. Vi gikk p en fantastisk tur, og jeg kjente hvor godt det var dra den friske vinterluften ned i lungene. Var det hp jeg kjente et stikk av?

  • 17.-20.mars: mamma er p besk. i kjent stil varer ikke oppturer som den jeg hadde helgen fr srlig lenge nr man er i sorg. jeg reiser derfor med henne tilbake til Fredrikstad. Jeg visste ikke hva annet som kunne hjelpe til med gi meg sjelefred. 
  • 20.mars-07.mai: jeg er hjemme. familie, gamle venner og det f det bedre str i fokus. Disse ukene var virkelig terapi for sjelen, jeg fikk det bedre og bedre og flte meg fullstendig som et menneske igjen. Sorg ble til sinne, sinne ble til mer sinne, og mer sinne ble til fornuft og sjelefred. 

  • 18.-20.mai: jeg fr et meget kjrt besk hjemmefra. en av de vennene jeg har hatt lengst, Malin, kommer for helgen. Det var smil og glede fra ende til annen; sol, guiding rundt omkring i Trondheim, fest med vennene mine, restaurantbesk, altfor sene kvelder og store mengder latter. 
  • starten av juni: bde Marie og jeg skal flytte ut fra stedene der vi bor, og hjelper hverandre med pakke sammen alle flyttesakene. Marie ender opp som samboeren min for en helg fordi hun har gitt bort sengen sin. Jeg gledet meg til flytte vekk fra Ila fordi sorgen/angsten min hadde gitt meg en drlig flelse for stedet (helt ufortjent, vel merke, for det er den flotteste hybelen jeg noensinne har bodd p). Samtidig var jeg sykt nervs for hva som kom til skje til hsten - jeg hadde skt meg inn p universiteter andre steder i landet fordi jeg ikke var sikker p om jeg orket vre i Trondheim lenger, jeg hadde null peiling p hvor jeg ville ende opp og hvordan jeg skulle f tak i ny bolig. 
  • 10.juni: tid for feire 25-rsdagen min med vennene mine. Den ble alts feiret to uker fr min faktiske bursdag, men siden jeg skulle reise hjem bare to dager senere og 25 er et spesielt tall, s ble det snn. Hihi. Det var en sykt gyal bursdag, jeg sitter igjen med mange gode minner fra den kvelden.
  • 12.juni: Alt er pakket og flyttet opp p loftet p Ila, jeg tar p meg skinnjakka og drasser med meg n stor koffert, n liten koffert og en ryggsekk bort til bussen i pissregn. N skal jeg hjem. Jeg ante ikke hva denne sommeren ville kunne komme til by p, men jeg visste at innen sommeren var over s ville noen store endringer komme p plass.
  • 14.juni: To dager har gtt siden jeg kom hjem, og jeg fr vite at jeg skal p jobbintervju for en sommerjobb. Jeg var kjempestressa, men overlykkelig! TENK om jeg kunne f muligheten til jobbe litt i sommer.. tjene penger, ha litt rutiner p ting og f noe nytt putte p CVen. 
  • 21.juni: JEG FIKK JOBBEN, og drar derfor p opplring. En gledens dag, ikke bare fordi jeg offisielt har startet i en sommerjobb, men ogs fordi at Marie er p vei til meg fra Stavanger! Bare timer etter jeg kom hjem fra opplring var det tid for plukke opp min kjre bestis i byen. Hvor heldig er ikke jeg, som har en bestevenn som kommer flyvende for beske meg og vre med p feire 25-rsdagen min? 
  • 22.-26.juni: torsdag (22.juni) er den eneste dagen mens Marie er p besk at jeg har fri. DET m vi utnytte. Vi kjrte p den obligatoriske harryturen til Sverige, utforsket p Isegran, dro til Gamlebyen, mtte Malin for spise p gresk restaurant og avsluttet kvelden med bli med hjem til henne for skravle og kose oss. Fredagen hadde jeg min frste hele vakt, og Marie ble med p eventyret! Med en god bok og sin egen stol bak disken var hun storfornyd. Det var forresten en kveldsvakt, noe som vil si at jeg p min aller frste vakt mtte ta kassaoppgjret. I det yeblikket var jeg evig takknemlig for at Marie var der som moralsk sttte, haha, for det var ikke akkurat noe som ble gjort p autopilot frste kvelden. Jeg ble omsider ferdig, og vi kunne kjre hjem igjen. P lrdagen fylte jeg 25 r, og passende nok startet denne dagen p jobb. Jeg flte meg voksen 8). Feiring ble det p kvelden, og det var mildt sagt en latterfylt aften. Av flere grunner, hahah. Heldigvis skulle jeg jobbe kveldsvakt p sndagen, for jeg tror det kunne blitt litt hardt komme seg opp kl 05.30 akkurat den dagen... Med Marie ved min side suste jobbkvelden avgrde, og vi avsluttet oppholdet hennes med overnatting hos mamma. For noen fine dager!<3
  • resten av sommeren: masse jobb, nydelig vr nesten hver eneste dag, masse kvalitetstid med Malin, Emilie, familien og vofsene og generell livsnytelse. Stort hp om komme inn p master ved Universitetet i Agder. Sjokkbeskjed om at jeg ikke kom inn fordi de trodde at jeg ikke hadde snitt til komme inn. Jeg visste at de tok feil, men bestemte meg derfor for innstille meg p at jeg skulle bli i Trondheim og begynte glede meg til det. Tre uker gr, jeg fr beskjed om at de ser at de har regnet feil, og at jeg derfor fikk plass likevel. Hjertet i halsen frst, men fant raskt roen med at jeg uansett hadde bestemt meg for bli i Trondheim. Funfact: jeg kom ogs inn i Oslo, men det var egentlig aldri aktuelt flytte dit. 

  • 4.august: en stor endring er i ferd med tre i full kraft. Marie og jeg har ftt hybler i samme kollektiv og er klare for flytte inn! Her snakker vi stor leiebil med Marie som sjfr, flyttelass etter flyttelass fra meg, et lager der Marie hadde flesteparten av tingene sine og et par venner hun hadde satt noen ting hos, tidenes kjappeste tur innom Burger King for hive i oss mat, mer flytting og en massiv omvei p vei for levere tilbake bilen innen tidsfristen. Det var stressende og kaotisk, men kjempegy. PS: Marie kjrte over lampen min, hahahah :(( 

Tiden fra da til n har hatt flere oppturer og nedturer, men uansett s er jeg utrolig glad for ha ftt en ny start p en helt fantastisk plass sammen med bestevenninna mi og to andre superkoselige jenter. Jeg elsker mitt nye bosted, vi har hatt flere fester her og jeg har kost meg masse. Livet mitt ser generelt bedre ut enn p lenge slik ting er n, og jeg begynner omsider finne roen for fullt. Jeg har gjort s mye hyggelig denne hsten og lrt meg s mye om hva som har verdi og hva som ikke har det. Ogs har jeg ftt tatt en tatovering som jeg har hatt lyst p i typ 3-4 r da, hihi.

 
TATOVEEEERIIIIING! just ride.

Og s har jeg blitt superblondie:

N er det bare om gjre bli ferdig med rets siste eksamensoppgave, s kan jeg nyte tiden fram til 13.desember her i Trondheim. Da brer det nemlig hjem p juleferie! <3 

aint nobody tell me this is love

neste gang m bli s annerledes. s himla annerledes. kjrligheten og jeg er ikke buddies for tiden. vi har vel egentlig aldri vrt det heller. jeg prver spille p lag, igjen og igjen. og hver gang blir jeg sltt fullstendig ned i stvlene. jeg taper hver.eneste.gang. hper jeg virkelig har lrt leksa mi n, for det er p tide at jeg vinner.

det er ikke jeg som har vrt en drlig lagspiller, det er kjrligheten. problemet kan likevel sies ligge hos meg ogs, for jeg har sret meg selv ved ikke beskytte meg mot kjrlighetens skitne triks og harde ord i kampens hete. jeg har vrt s oppslukt i vre en god lagspiller at jeg har glemt meg selv. kanskje har jeg ogs vrt for oppslukt til i det hele tatt f med meg at kjrligheten etterhvert begynte spille imot meg. uansett har den vrt en skikkelig drlig kamerat, og jeg orker det ikke lenger. jeg tar derfor avstand inntil videre.

om kjrligheten vil spille p lag med meg i framtiden, m den bringe s mye mer til bordet. fra n av legger jeg kun hjerte og sjel i et lag som vil best; et lag som ikke jukser, slenger dritt eller knuser meg ned i grfta s fort kampen spisser seg til. jeg trenger en skikkelig lagspiller, og jeg kommer ikke til sl meg til ro med noe annet en eneste gang til. boy, bye.

 

Les mer i arkivet Oktober 2018 September 2018 August 2018